Om diktene og Homer
Iliaden og Odysseen er to episke dikt på gammelgresk, tradisjonelt tilskrevet den blinde dikteren Homer, og regnes som noen av de eldste og mest innflytelsesrike verkene i vestlig litteratur. De ble trolig satt sammen muntlig gjennom generasjoner før de ble nedskrevet rundt 700-tallet f.Kr., og skildrer hendelser knyttet til den mytiske Trojanerkrigen.
Form
Begge verk er skrevet i daktylisk heksameter og består av 24 «bøker» (sanger) hver.
Opphav
Muntlig diktertradisjon — sannsynligvis satt sammen av flere fortellere over lang tid.
Kontekst
Handlingen er forankret i den mytiske Trojanerkrigen mellom grekerne (akaierne) og Troja.
Kart over Trojanerkrigen
Krigen sto mellom grekerne (akaierne), som kom seilende over Egeerhavet fra byer som Mykene og Sparta, og trojanerne, som forsvarte byen Troja på kysten av Lilleasia (dagens Tyrkia).
Iliaden
Iliaden skildrer en kort periode mot slutten av det tiende og siste året av Trojanerkrigen, med «Akilles' vrede» som sitt sentrale tema.
Handling
Historien starter med en konflikt mellom kong Agamemnon, lederen for den greske hæren, og krigshelten Akilles, etter at Agamemnon tar fra ham slavekvinnen Briseis. Fornærmet trekker Akilles seg fra kampen, noe som fører til store tap for grekerne. Krigslykken snur først når Akilles' nære venn Patroklos blir drept av den trojanske prinsen Hektor. Rasende av sorg og hevntørst vender Akilles tilbake til slagmarken, dreper Hektor og skjender liket hans — før diktet avsluttes med at kong Priam ydmykt ber om å få sønnens kropp tilbake for en verdig begravelse.
Sentrale personer
Akilles
Gresk krigshelt, nesten usårbar, kjent for sin vrede og sitt stolthet.
Hektor
Trojas fremste kriger og forsvarer, sønn av kong Priam.
Agamemnon
Konge av Mykene og øverstkommanderende for de greske styrkene.
Priam
Trojas aldrende konge og far til Hektor.
Helena
Kvinnen hvis bortførelse utløste krigen mellom Troja og grekerne.
Paris
Trojansk prins hvis bortføring av Helena startet konflikten.
Sentrale temaer
- Vrede og ære
- Krigens grusomhet
- Skjebne og gudenes vilje
- Heltemot og dødelighet
- Vennskap og sorg
Odysseen
Odysseen følger kong Odysseus av Ithaka på hans ti år lange, hendelsesrike reise hjem etter at Trojanerkrigen er over.
Handling
Mens Odysseus kjemper seg gjennom en rekke farer — blant annet kyklopen Polyfemos, trollkvinnen Kirke, sirenenes sang og havguden Poseidons vrede — venter hans kone Penelope hjemme i Ithaka, hardt presset av frierne som vil ta hans plass og formue. Sønnen Telemachos drar samtidig ut for å søke nyheter om sin savnede far. Historien kulminerer med at Odysseus, forkledd som tigger, vender hjem, avslører seg selv og dreper frierne som har invadert hans hus.
Sentrale personer
Odysseus
Konge av Ithaka, kjent for sin list og oppfinnsomhet.
Penelope
Odysseus' trofaste kone, som holder frierne på avstand med list.
Telemachos
Odysseus' sønn, som modnes gjennom sin egen reise.
Kirke
En trollkvinne som forheksede Odysseus' menn til griser.
Polyfemos
En kyklop, sønn av Poseidon, som Odysseus blinder for å unnslippe.
Poseidon
Havguden som forfølger Odysseus av hevn for Polyfemos.
Sentrale temaer
- Hjemkomst og lengsel
- List og oppfinnsomhet
- Gjestfrihet (xenia)
- Utholdenhet
- Identitet og gjenkjennelse
Sammenligning
| Iliaden | Odysseen | |
|---|---|---|
| Tidsspenn | Noen få uker, mot slutten av krigen | Ti år etter krigens slutt |
| Hovedperson | Akilles | Odysseus |
| Sjanger-preg | Krigsepos | Eventyrlig reiseskildring |
| Sentral konflikt | Ære og vrede på slagmarken | Kampen for å komme hjem |
| Struktur | 24 bøker | 24 bøker |
Kronologi i myten
- Før Iliaden: Paris bortfører Helena — grekerne beleirer Troja i ti år.
- Iliaden: Utspiller seg mot slutten av det tiende krigsåret.
- Trojanske hesten: Skjer etter Iliadens slutt, forteller ikke direkte om den her.
- Odysseen: Odysseus' ti år lange hjemreise etter krigen.
Ettermæle
Iliaden og Odysseen har hatt enorm innflytelse på vestlig litteratur, kunst og språk i over 2500 år. Uttrykk som «akilleshæl», «trojansk hest» og «odyssé» stammer direkte fra disse verkene, og de har inspirert alt fra romersk episk diktning (som Vergils Æneiden) til moderne romaner, filmer og spill.